Å skrive er en dynamisk ting. Fremdeles hender det jeg ramler over ting jeg har skrevet om før, og tenkt: Det burde jeg visst den gang!
Slik blir det sikkert med dette prosjektet også. Men jeg har da klart å feste noen tråder, og "broderiet" er slik at jeg kan vedstå meg det.
Så nå har i hvert fall en ny versjon av manus gått avsted til min tålmodige redaktør i forlaget, og så får vi se hva som skjer etter det.
Ha en fin helg, folkens! :-)
fredag 18. februar 2011
søndag 13. februar 2011
Innspurt?
Jeg liker å tenke at jeg nå er helt i innspurten, og at jeg kan sende et nytt manus til forlaget i løpet av kort tid - kanskje i løpet av denne uka? Har fått kontakt med "et case" som var veldig positiv til at jeg kunne bruke hennes fortelling, og som supplerte den også litt. Det var en liten vitamin-innsprøyting :-)
lørdag 15. januar 2011
Liten gullgruve
Jeg har fått tilgang til Aftenpostens digitale arkiv og har brukt en del tid der de siste dagene. Det er en gullgruve. Har funnet en god del interessante ting knyttet til dette konkrete prosjektet, men også en masse som har trigget den alminnelige nysgjerrigheten på historie. Ikke minst er det interessant å se at ettersøkelseskontoret under krigen faktisk hadde forholdsvis ofte annonser der folk ble etterlyst.
søndag 19. desember 2010
Lå ettersøkelsesarbeidet nede da Tandberg overtok?
Gløtt fra et forfatterverksted
I historieboka ”50 års korstog”, som H.A. Tandberg skrev til Frelsesarmeens 50-årsjubileum i 1938, skriver han om da han selv ble sjef for Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid i 1908, at han ble ”satt til å gjenoppta arbeidet med ettersøkelse av savnede personer, som en tid hadde ligget nede”. Denne beskrivelsen har siden stort sett blitt gjentatt ukritisk i de historiske framstillingene som senere er blitt gitt ut. Men stemmer den?
Da jeg begynte arbeidet med boka ”Vårherres sporhunder” (som jeg fremdeles jobber med!), var dette en av de tingene jeg prøvde å finne ut av. I stedet for å gjenta ukritisk det tidligere forfattere har skrevet, har jeg prøvd å få bekreftet, eventuelt avkreftet, disse framstillingene. Det har gitt noen aha-opplevelser som det har vært interessant å gjøre.
Det gjelder også påstanden om at ettersøkelsesarbeidet hadde ”ligget nede” da Tandberg overtok.
Ettersøkelsesarbeidet ble startet i 1897, ti år før Tandberg fikk ansvaret for det. Den gang ble arbeidet administrert fra Frelsesarmeens sosialkontor, der major Lorenze Sommer var sjef. Men alt året etter giftet hun seg med engelskmannen William Powell, og Othilie Tonning overtok ansvaret. Den første tiden besto kontoret av to medarbeidere; sjefen selv og Mathilde Akerholt. Etter all sannsynlighet var det Akerholt som arbeidet med ettersøkelsessakene. Små notiser i Krigsopet i disse årene tyder på det.
I 1904 ble sosialarbeidet delt i to. Det som fikk navnet Kvinners Sosiale Arbeid besto av barnehjem, gamlehjem og redningshjem, mens Menns Sosiale Arbeid besto av herberger, ettervern og arbeidstrening. I tillegg ble ettersøkelsesarbeidet lagt til denne avdelingen. Her var det fram til 1908, da det ble skilt ut som egen arbeidsgren som sorterte direkte under kommandør og sjefsekretær ved hovedkvarteret.
Dersom postulatet om at arbeidet skulle ha ligget nede i de siste årene før 1908 stemmer, bør det vise seg, for eksempel i antallet savnetmeldinger i Krigsropet. Det gjør det ikke. Det er en jevn strøm med slike notiser i Krigsropet i årene fram til 1908. Ut fra de journalnumrene som savnetmeldingene i Krigsropet har, kan det virke som om det i snitt kom 50-60 nye saker hvert år, helt fra arbeidet startet i 1897 og fram til 1908.
Min analyse, i hvert fall i øyeblikket, er det skjedde en administrativ nedprioritering av dette arbeidsfeltet i forbindelse med delingen av sosialarbeidet i en ”kvinnelig” og en ”mannlig” del. Dette kan igjen ha hatt sammenheng med at den ettersøkelsesfaglige kompetansen som var ved den opprinnelige sosialavdelingen, ikke fulgte med da arbeidet ble delt. Som nevnt ble dette lagt til Menns Sosiale Arbeid, mens den eller de som hadde arbeidet med disse sakene, ble igjen i Kvinners Sosiale Arbeid. Dette kan igjen ha skapt det inntrykket Tandberg fikk da han overtok ansvaret, at arbeidet hadde ”ligget nede en tid” – vi snakker i så fall om en periode på tre-fire år.
I historieboka ”50 års korstog”, som H.A. Tandberg skrev til Frelsesarmeens 50-årsjubileum i 1938, skriver han om da han selv ble sjef for Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid i 1908, at han ble ”satt til å gjenoppta arbeidet med ettersøkelse av savnede personer, som en tid hadde ligget nede”. Denne beskrivelsen har siden stort sett blitt gjentatt ukritisk i de historiske framstillingene som senere er blitt gitt ut. Men stemmer den?
Da jeg begynte arbeidet med boka ”Vårherres sporhunder” (som jeg fremdeles jobber med!), var dette en av de tingene jeg prøvde å finne ut av. I stedet for å gjenta ukritisk det tidligere forfattere har skrevet, har jeg prøvd å få bekreftet, eventuelt avkreftet, disse framstillingene. Det har gitt noen aha-opplevelser som det har vært interessant å gjøre.
Det gjelder også påstanden om at ettersøkelsesarbeidet hadde ”ligget nede” da Tandberg overtok.
Ettersøkelsesarbeidet ble startet i 1897, ti år før Tandberg fikk ansvaret for det. Den gang ble arbeidet administrert fra Frelsesarmeens sosialkontor, der major Lorenze Sommer var sjef. Men alt året etter giftet hun seg med engelskmannen William Powell, og Othilie Tonning overtok ansvaret. Den første tiden besto kontoret av to medarbeidere; sjefen selv og Mathilde Akerholt. Etter all sannsynlighet var det Akerholt som arbeidet med ettersøkelsessakene. Små notiser i Krigsopet i disse årene tyder på det.
I 1904 ble sosialarbeidet delt i to. Det som fikk navnet Kvinners Sosiale Arbeid besto av barnehjem, gamlehjem og redningshjem, mens Menns Sosiale Arbeid besto av herberger, ettervern og arbeidstrening. I tillegg ble ettersøkelsesarbeidet lagt til denne avdelingen. Her var det fram til 1908, da det ble skilt ut som egen arbeidsgren som sorterte direkte under kommandør og sjefsekretær ved hovedkvarteret.
Dersom postulatet om at arbeidet skulle ha ligget nede i de siste årene før 1908 stemmer, bør det vise seg, for eksempel i antallet savnetmeldinger i Krigsropet. Det gjør det ikke. Det er en jevn strøm med slike notiser i Krigsropet i årene fram til 1908. Ut fra de journalnumrene som savnetmeldingene i Krigsropet har, kan det virke som om det i snitt kom 50-60 nye saker hvert år, helt fra arbeidet startet i 1897 og fram til 1908.
Min analyse, i hvert fall i øyeblikket, er det skjedde en administrativ nedprioritering av dette arbeidsfeltet i forbindelse med delingen av sosialarbeidet i en ”kvinnelig” og en ”mannlig” del. Dette kan igjen ha hatt sammenheng med at den ettersøkelsesfaglige kompetansen som var ved den opprinnelige sosialavdelingen, ikke fulgte med da arbeidet ble delt. Som nevnt ble dette lagt til Menns Sosiale Arbeid, mens den eller de som hadde arbeidet med disse sakene, ble igjen i Kvinners Sosiale Arbeid. Dette kan igjen ha skapt det inntrykket Tandberg fikk da han overtok ansvaret, at arbeidet hadde ”ligget nede en tid” – vi snakker i så fall om en periode på tre-fire år.
fredag 22. oktober 2010
Fortsatt en del å gjøre
Det var selvfølgelig altfor optimistisk å tenke at strek var satt. Fremdeles en del arbeid med manus, selv om det har fått lov til å ligge og "modne" litt i høst.
Noen foredrag/innlegg om temaet står på programmet framover:
* Søndag 31. oktober kl. 18: Frelsesarmeen i Hokksund
* Tirsdag 2. november kl. 18: Oasen, Grønland - møte med de pensjonerte frelsesoffiserene.
Noen foredrag/innlegg om temaet står på programmet framover:
* Søndag 31. oktober kl. 18: Frelsesarmeen i Hokksund
* Tirsdag 2. november kl. 18: Oasen, Grønland - møte med de pensjonerte frelsesoffiserene.
onsdag 9. juni 2010
MANUS LEVERT
Så er manus levert, og jeg har avtale om en første konferanse med forlaget. Mange store og små elementer er sydd sammen, og så får man bare håpe det beste.
mandag 17. mai 2010
Strek satt?
Jeg tror kanskje jeg har klart å sette en foreløbig strek for skrivingen nå. Må printe ut det jeg har og lese gjennom det, og se om det er behov for endringer eller tilføyelser. Men akkurat nå føler jeg at jeg er i mål med et ferdig manus. Det er en veldig god følelse :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
